Søvnråd
Mareritt: årsaker, og hva som faktisk hjelper
Mareritt kommer i REM-søvn og rammer både barn og voksne. Her er de vanligste årsakene, forskjellen på mareritt og nattskrekk, og behandlingen som virker.
Mareritt: årsaker, og hva som faktisk hjelper
Mareritt er sterkt ubehagelige drømmer som vekker deg, og som du husker godt etterpå. De aller fleste har dem av og til, og hos barn er de en helt normal del av utviklingen. Blir de hyppige nok til å prege søvnen eller til at du gruer deg til å legge deg, kalles det marerittlidelse — og da finnes det behandling som virker.
Det første som er verdt å avklare, er om det du opplever faktisk er mareritt. Det forveksles ofte med nattskrekk, som er noe helt annet.
Mareritt eller nattskrekk?
Forskjellen er lettest å se på tre punkter:
| Mareritt | Nattskrekk | |
|---|---|---|
| Når på natten | Siste del, mest REM | Første del, i dyp søvn |
| Våkner personen? | Ja, helt | Nei, virker våken men sover |
| Husker det etterpå | Ja, ofte detaljert | Nei, husker ingenting |
Nattskrekk ser dramatisk ut for den som ser på, men er ufarlig og rammer mest barn. Mareritt er mindre dramatisk utenfra, men oppleves verre av den som har det. Se også REM-søvn for hvorfor tidspunktet på natten forteller så mye.
Hvorfor de kommer
Stress og bekymring er den vanligste utløseren. Drømmene bearbeider det du bærer på, og i perioder med press kommer det ut om natten.
Traumer. Ved posttraumatisk stresslidelse er gjentakende mareritt et kjernesymptom, og de handler ofte direkte om hendelsen.
Medisiner. Enkelte blodtrykksmedisiner (særlig betablokkere), antidepressiva, medisiner mot Parkinson og noen sovemidler gir mareritt som bivirkning. Dette er den årsaken folk oftest overser.
Alkohol og abstinens. Alkohol undertrykker REM-søvn. Når effekten går ut i andre halvdel av natten, kommer REM tilbake med full kraft — såkalt REM-rebound — og drømmene blir intense.
Feber og sykdom. Forbigående, men kan gi svært livaktige drømmer.
Søvnmangel. Etter en periode med for lite søvn øker REM-andelen, og med den drømmeaktiviteten. Se kan man ta igjen søvn.
Søvnapné. Gjentatte oppvåkninger fra REM kan gi flere huskede mareritt. Se søvnapné.
Behandlingen med best dokumentasjon
For gjentakende mareritt er imagery rehearsal therapy (IRT) det som har sterkest støtte. Prinsippet er enkelt nok til å forklares på tre linjer: du skriver ned marerittet i våken tilstand, endrer slutten til noe nøytralt eller godt, og øver mentalt på den nye versjonen noen minutter daglig. Over uker endrer drømmen seg ofte i den retningen du har øvd på.
Det høres for enkelt ut, men dokumentasjonen er god, og metoden brukes både ved vanlige mareritt og ved PTSD. Fastlege eller psykolog kan veilede deg gjennom den.
Det du kan gjøre selv
- Fast døgnrytme. Uregelmessig søvn gir mer fragmentert REM.
- Kutt alkohol på kvelden. Særlig hvis marerittene kommer mot morgenen.
- Gå gjennom medisinlisten med legen din hvis marerittene startet etter en endring.
- Rolig siste time. Skrekkfilm og nyhetsscrolling rett før leggetid gir hjernen dårlig utgangsmateriale.
- Skriv ned bekymringene før du legger deg, så de ikke må bearbeides om natten.
Å redusere forstyrrelser i soverommet hjelper også, rett og slett fordi færre oppvåkninger betyr færre mareritt du rekker å registrere og huske.
Sovemasken F*ck Off
Sovemasken Fck Off selges hos coolstuff.no, og lenken over er kontrollert mot produktsiden 2026-08-02. Vi har ikke testet Sovemasken Fck Off fysisk, så vurderingen bygger utelukkende på det butikken selv oppgir av mål og materialer. Slik beskriver butikken Sovemasken Fck Off: «Hvorfor gå som katten om den varme grøten med tvetydigheter og vage signaler». Før du bestiller Sovemasken Fck Off bør du sjekke mål, materiale og returrett på produktsiden, siden dette varierer mye mellom modellene.
Nøkkelinfo
- Butikk: coolstuff.no
- Kategori: Søvnhjelp
- Sist kontrollert: 2026-08-02
Sjekk før du bestiller
- Mål: kontroller at målene passer sengen du har.
- Materiale: se produktsiden for fyll og trekk.
- Vask: sjekk vaskeanvisning og temperatur.
- Retur: les returretten før du bestiller.
Vektdyne - Zenkuru
Vektdyne - Zenkuru selges hos coolstuff.no, og lenken over er kontrollert mot produktsiden 2026-08-02. Vi har ikke testet Vektdyne - Zenkuru fysisk, så vurderingen bygger utelukkende på det butikken selv oppgir av mål og materialer. Før du bestiller Vektdyne - Zenkuru bør du sjekke mål, materiale og returrett på produktsiden, siden dette varierer mye mellom modellene.
Nøkkelinfo
- Butikk: coolstuff.no
- Kategori: Vektdyner
- Sist kontrollert: 2026-08-02
Sjekk før du bestiller
- Mål: kontroller at målene passer sengen du har.
- Materiale: se produktsiden for fyll og trekk.
- Vask: sjekk vaskeanvisning og temperatur.
- Retur: les returretten før du bestiller.
Hvorfor mareritt kommer sent på natten
Drømmer forekommer i alle søvnstadier, men de lange, fortellende og emosjonelt ladede drømmene hører til REM-søvnen. REM-periodene blir lengre utover natten: den første varer kanskje ti minutter, den siste kan vare en time. Derfor kommer de kraftigste marerittene typisk i timene før du står opp, og derfor er det de du husker når vekkerklokka ringer.
Det forklarer også et par mønstre folk lurer på. Sover du lenger enn vanlig i helgen, får du mer REM og dermed flere huskede drømmer — ikke fordi noe er galt, men fordi du får mer av den fasen der drømmene bor. Og våkner du naturlig midt i en REM-periode, husker du innholdet langt bedre enn hvis du hadde sovet videre gjennom den.
Mareritt hos barn
Mareritt er vanligst mellom tre og seks år, når fantasien er stor og barnet ennå ikke skiller skarpt mellom drøm og virkelighet. Det går som regel over av seg selv.
Det som hjelper: trøst uten å dramatisere, nattlys hvis barnet vil ha det, og en forutsigbar leggerutine. Det som ikke hjelper: å avvise frykten som tullete, eller å diskutere innholdet i drømmen i detalj midt på natten. Ta gjerne praten dagen etter i stedet. Se leggetid barn og søvnproblemer barn 10 år.
Når du bør søke hjelp
Kontakt lege hvis marerittene kommer flere ganger i uka, hvis du unngår å legge deg på grunn av dem, hvis de startet etter en traumatisk hendelse, eller hvis de begynte samtidig med en ny medisin. Vedvarende mareritt hos voksne bør utredes, ikke leves med.
Ofte stilte spørsmål
Hvorfor får jeg mareritt hver natt?
Hyppige mareritt henger oftest sammen med stress, traumer, medisiner eller alkohol. Det bør utredes.
Betyr mareritt noe?
Innholdet gjenspeiler gjerne det du bærer på, men det finnes ingen fast symbolikk. Se drømmetydning.
Kan mat gi mareritt?
Sene, tunge måltider kan gi urolig søvn og flere oppvåkninger, men sammenhengen med selve drømmeinnholdet er svak.
Hjelper det å sove med lys på?
For barn kan nattlys dempe frykten. For voksne forstyrrer lys søvnen mer enn det hjelper.
Er mareritt farlig?
Nei, men hyppige mareritt går ut over søvnkvaliteten og bør behandles. Se søvnkvalitet.
Kan man trene seg bort fra mareritt?
Ja — det er nettopp det IRT går ut på, og metoden har god dokumentasjon.
Hvorfor husker jeg mareritt så godt?
Fordi du våkner helt fra dem, og drømmer som avbrytes av oppvåkning huskes best.
Kan barn vokse av seg mareritt?
De aller fleste gjør det. Hyppigheten faller kraftig fra skolealder og utover.
Hjelper det å fortelle om marerittet?
Ja, for mange. Å sette ord på det i våken tilstand tar brodden av det, og det er også første steg i imagery rehearsal therapy.
Videre lesing
For helheten i hvordan en natt er bygget opp, se dyp søvn. Sliter du generelt med søvnen, start i søvnproblemer og søvnhygiene. Og våkner du urolig uten å huske hvorfor, kan urolig søvn passe bedre.
Sist oppdatert: 02 August 2026